Psykologtime og uke-update

Sist jeg var hos psykologen fikk jeg i lekse å gjøre ting som ga meg noe. Og ikke i form av intelligens, kondisjon eller karakterer, men noe som gjør meg glad, som er bra for meg. Dette er en ny form for tankegang som jeg etter sigende må lære meg for å bli et nytt og mindre utbrent menneske.

Siden jeg var tenåring og fikk hest på for, og året etter kjøpte hest, har skogen vært mitt fristed. Dit har jeg dratt for å stresse ned, slappe av, tenke, bare være, eller rømme. Tenk å ha så mye kontroll over livet som trettenåring! Det skulle ta seks år til før jeg fikk lappen, og allerede da kunne jeg sale opp en hest og dra ut i skogen. Jeg kunne dra så langt jeg ville og være borte så lenge jeg ville. Jeg og hesten min dro på oppdagelsesferd sammen, og den følelsen jeg fikk i skogen ga meg utrolig mye. Følelsen av ro da vi dro inn i skogen, alt jeg hørte var fuglekvitter og høver som traff bakken med dumpe, myke dunk i en rytme jeg hadde hørt i mange år før jeg fikk hest. Følelsen av frihet da jeg ikke så noe annet enn skog, de forskjellige grønntonene jeg liker så godt. Fortsatt er grønn yndlingsfargen min, og jeg tror det er mest fordi det er skogens farge.

Så skogen er jo tydeligvis noe som gir meg noe. Det blir ikke akkurat det samme uten hestene som var mine bestevenner i tenårene, men selv til fots er det noe magisk over skogen. Det tar nok litt tid å venne seg til at man kan ta t-banen til skogen, og at skogen er full av skilt og malingsfarger, men det betyr jo at stiene bestandig er oppgåtte. Der jeg red, var det ofte ikke mange flere enn meg som oppholdt seg, og hvis jeg ikke red der på en stund, kunne stien bli gjengrodd eller snø igjen. Og nå som jeg er så angstete er det nok greit med oppmerka stier og skilt, siden jeg sikkert hadde fått angst av å gå meg bort nå.

Jeg har ikke særlig mye energi til å gå i skogen, men psykologen sa jeg hvert fall kunne gå og "snuse på skogen". Og det er sikkert lurt. Så det må jeg prøve å orke i løpet av de nærmeste dagene.

Nå er jeg sliten. Vi gjorde altfor mye denne uka. På mandag var det kickboksing, og det var utrolig slitsomt, frustrerende energikrevende og veldig gøy! Vi gjorde blant annet en kombinasjon av slag og spark som minnet meg veldig om da jeg trente hapkido. Jeg liker så godt når man får flyt i bevegelsene og man kan leke litt kampsportekspert. Sånn: "Slag, slag, hook, round kick, front kick, side kick... og turn kick! Hah! You weren't expecting that one, were you!" Det er ikke fullt så kult når man mister balansen og holder på å tryne midt i, men da går det ganske sikkert bedre neste gang!

Enniwei. På tirsdag glemte vi at vi er utbrente, og dro på et kjøpesenter i altfor mange timer. Vi tok pauser, men kjøpesentre er jo energityver.

På onsdag dro jeg ned til sentrum for å gå til psykologen, og etterpå var jeg utslitt. Jeg blir alltid så sliten av det. Men Mari overtalte meg til å komme meg ut av sofaen en gang til, for på kvelden var det intervju/høytlesning/spørrerunde/signering med Tove Nilsen! :D Det var kjempegøy. Jeg fikk en bok signert til meg, og en til mamma som jeg tenkte å overraske henne med i morra.

Så i går kom reaksjonen på hvordan vi har holdt på denne uka. Vi var stuptrøtte hele dagen, og la oss nedpå for å hvile en liten halvtime, som ble til to timer.

I dag er det ikke noe særlig bedre, så i dag blir vel en innendørsdag. Kanskje jeg skal prøve å trene noen minutter med en treningsvideo eller noe. Jeg vil gjerne komme i bedre form, men det er håpløst å trene uten energi! Skulle jo gjerne orka å vaske og legge sammen klær også.

- Christiane