Likevel tror jeg at jeg har vært veldig heldig med tiltaket. Det gir meg bra muligheter videre, uten at jeg vil si så veldig mye om hva jeg skal gjøre og hvor jeg skal være. Jeg vil ikke bli gjenkjent. Men jeg vil fortelle at det fins bra tiltak som kan gi en mye positivt. En må ta en del ansvar selv for å komme med på de bra tiltakene. Google attføringsbedrifter i din kommune, og finn ut hva som ville vært bra for DEG. Ikke tenk på hva Nav forventer. Nav er et system som putrer videre uansett hva den enkelte måtte mene - hvis ikke du tar ansvar og kommer med forslag selv, vil Nav finne noe for deg, og da kan du jo havne hvor som helst. Men hvis du finner noe du virkelig har lyst til å prøve, kan du få Nav med på å hjelpe deg med å begynne der.
Det er mye positivt med tiltaket jeg skal begynne på. Det virker som det er bra miljø, bra arbeidsoppgaver, fint å ha på CV'en, veldig trivelige lokaler. Men det er en del negativt også, hvert fall i begynnelsen. Slike tiltak skal passe for folk med veldig forskjellige bakgrunner. Og alle må trykkes ned i samme mal. Så derfor må de ha en veldig bred mal, slik at alle passer inn i den sånn noenlunde. Jeg vet ikke hvorfor de andre er der, men jeg kan gjette på at det er alt fra sosial angst, vanlig angst, depresjoner, utbrenthet, fysiske skader til at det bare ble veldig vanskelig å komme seg ut i arbeidslivet igjen etter nedskjæringer ved forrige arbeidsplass. De fleste deltakerne har mye bra på CV'en, lange utdannelser eller over tiårig yrkeserfaring. Så hvorfor blir vi behandlet som ungdomsskoleelever? Jeg begynte å skrive en lang forklaring her nå, men jeg vil ikke bli gjenkjent. Uansett, det er mye positivt og mye negativt med tiltaket. Og jeg tror det kommer til å bli mye mer positivt. Jeg må uansett lære meg å ta ting med ro, så det er nok bra det går sakte.
Overalt i livet vil vi finne folk som ikke er bra for oss. Det kan være "venner" som bruker oss som emosjonell søppelbøtte, der vi ender opp med å måtte fikse verden for dem uten å noen gang få noe igjen for det, annet enn å bli utslitt av det. Eller det kan være folk som gir oss stress, angst eller andre negative følelser. Jeg har fått en sånn på tiltaket. Det er en person som sikkert er veldig stresset selv pga alt det nye, hele situasjonen med at det plutselig blir forventet ting av oss igjen. Så denne personen løser det med å prøve å få meg til å se dårlig ut, for å se bra ut selv. Eller å prate så mye om ting personen er redd for selv, for å "få med seg" noen på stresset. Dytte stresset over på meg. Men det som er så bra nå som jeg er friskere er at jeg ser at det er akkurat det som skjer. Det er ikke at jeg ikke får til ting eller blir for stresset. Det er denne personen som har sine egne problemer, og som takler dem ved å prøve å gi dem til andre. Og det er klart jeg kommer til å møte mange sånne folk i yrkeslivet også. Problem-pushere, kranglefanter, emosjonssøppelbøtte-kolleger, sjefer som løser sine egne dårlige dager ved å kjefte på andre. Og da gjelder det å være klar over at det er det som skjer, og ikke la andre mennesker stjele den dyrebare energien vi har.
Energi, ja. Jeg var redd jeg kom til å bli helt ødelagt av 50%, og bare ligge som en pøl på sofaen. Men hittil har det gått overraskende bra. Jeg må være klar over at det fortsatt kan komme en kræsj, men også at jeg kan komme over den kræsjen. Jeg må passe på å ta pauser, tenke på aktivitetstilpasning, ikke trene for mye, ikke gjøre for mye utenom jobb.
Jobb... Jeg har faktisk en jobb! :) Det er ganske kult. Og fortsatt litt skummelt.
- Christiane
