En artikkel omhandler Voe's utbrenthet, da.
"Jeg trengte en pause. Jeg hadde ingen flere ideer og ikke noe mer inspirasjon. Jeg var utbrent og mye gretten, forteller hun."
Voe var helt sikkert veldig, veldig sliten, antakeligvis var hun utslitt. Det skjønner jeg godt. Men utbrent, det var hun ikke.
Det er forskjell på å være utslitt og utbrent. Det skulle jeg så gjerne ønske at folk kunne forstå. Altfor mange sier ting som "Jeg hadde en så hard uke, så nå føler jeg meg skikkelig utbrent". Kanskje blir de til og med sykemeldt en uke eller to, før de kommer tilbake, opplagte etter å ha hvilt ut. Men sånn funker ikke utbrenthet. Når du er utbrent blir du ikke uthvilt av å sove åtte, ni, eller tolv timer. Når du er utbrent sitter du og ser på kaoset rundt deg og orker ikke å gjøre noe med det, selv om du har lyst. Når du er utbrent må du planlegge alt du gjør, fordi alt du gjør stjeler energi. Ut og gå en tur = hvile resten av dagen, kanskje til og med neste dag. Til og med å poste på en blogg blir hardt arbeid. Er du utbrent, får du ikke energi av å jogge en tur. Du blir ikke noe bedre av å jobbe deg gjennom det og ikke sykemelde deg. Du henter deg ikke inn igjen på en helg, eller en uke, eller en måned.
Men tilbake til internettsøk.
En gammel artikkel fra Aftenposten omhandler utbrenthet, men det står stort sett bare at unge folk er mer utsatte enn eldre, og at 15 prosent av nordmenn i jobbklar alder er utbrent.
En nettside påstår den har en kur mot utbrenthet. Jeg tror ikke at den samme kuren virker for alle, dessverre. Det står at man bør trene hardt minst tjue minutter hver dag. Jeg tror det gjelder for folk som orker å støvsuge stuegulvet. Det står også at man skal "lese og lære". Det var det som gjorde meg utbrent i første omgang, og jeg har veldig problemer med grensesetting, som de fleste andre med utbrenthet. Det er nok sunt å lese litt, blader og sånt, men å si til meg at jeg bør bruke tida til læring er å gi meg angst for å kaste bort tida fordi jeg burde gjøre ting, og til slutt har jeg meldt meg på nettstudier og er tilbake der jeg var da jeg først ble utbrent.
Den smarteste nettsida jeg har lest om utbrenthet er denne (det sier i grunn litt når den beste siden er en som ikke klarer å skille mellom kronisk utmattelsessyndrom og utbrenthet). Her får man tips om hva man selv kan gjøre når man er utbrent, og det er ingen ville tips om å få energi av å bruke alle krefter på å trene eller fristes til å begynne å studere før man orker å gå ut døra. I stedet får man råd om aktivitetstilpasning:
For å hente deg inn igjen, må du slutte å bruke for mye krefter. TIlpass aktivitetene til kreftene du har ved å vurdere:
- hvor anstrengende er aktivitetene?
- hvor lenge kan du holde på med hver aktivitet?
- må du hvile mellom aktivitetene?
- er noen aktiviteter så anstrengende at du bør utelukke dem for en periode?
- hvilke endringer bør gjøres i den daglige rutinen?
Og det er greit nok, det. Men hvor er grensene? Hvor mye aktivitet er for mye? Hvor lite er for lite? Hvor lenge skal man gå rundt sånn, uten å orke noen ting? Hvor lenge skal man trenge en hvilepause mellom frokost og tannpuss? Når skal man orke å gjøre morsomme ting igjen? Hvor mange artikler skal man lese som gir dårlig samvittighet fordi man ikke orker å være i særlig fysisk aktivitet hver dag?
Hvor er artiklene som gir en kur som fungerer for alle?
- Christiane
Hei!
SvarSlettSå spennende med en blogg om utbrenthet, og veldig bra at dere setter søkelys på en del viktige problemstillinger rundt det.
Jeg er selv sykmeldt for tiden pga utbrenthet, men om jeg er utbrent eller bare så sliten jeg aldri har vært før vet jeg faktisk ikke ennå. Jeg tenker at det vil jeg se litt over tid ut fra blant annet hvor lang tid jeg bruker på å komme meg. Jeg oppfyller en del av kriteriene dere setter for utbrenthet, men ikke alle. Betyr det at jeg ikke er utbrent? Kanskje det, eller så er det kanskje slik at hvordan utbrentheten arter seg er litt forskjellig fra person til person. Jeg er enig i at det er forskjell på å være sliten og utbrent, men jeg er ikke i stand til å sette opp en stram grense for når man er hva. Jeg var på et tidspunkt så sliten at jeg ikke turde å sette på en vaskemaskin eller hente ved fordi jeg trodde det kunne bli for mye for meg. Slik er det ikke lenger, 7 uker senere. Kanskje betyr det at jeg ikke er utbrent, men bare veldig veldig sliten. Jeg vet ikke. Og for meg spiller det ingen rolle. Jeg må uansett bruke den tiden det tar før jeg forhåpentligvis orker tanken på å sette min fot på jobben igjen.
Når det gjelder siden dere henviser til, sier hun at nav ikke godtar utbrenthet som diagnose, og at mange utbrente derfor har diagnosen kronisk utmattelsessyndrom i sykmeldingspapirene. Jeg antar det er derfor hun har begge delene i overskriften og at hun vet forskjellen siden hun har vært utbrent selv. Jeg fant nemlig den samme siden i går i mitt eget forsøk på å finne den rette kuren...
Jeg tror ikke det finnes en kur som hjelper for alle i forhold til dette med mindre det skulle dukke opp et hittil ukjent utbrenthet-gen eller noe slikt. Vi har så forskjellige terskler og teknikker for hvordan og hvor lenge vi takler stress, arbeidsbelastning osv, og jeg tenker at behandling nødvendigvis må rette seg mot hver enkelt i forhold til å lære andre strategier for å takle alle disse tingene.
Jeg ønsker dere begge lykke til og god bedring. Jeg håper dere fortsetter å skrive, det er viktig med mer søkelys på denne sykdommen.
Hei!
SvarSlettVi er absolutt ingen eksperter, vi vil bare sette søkelyset på utbrenthet, stille spørsmål og få litt mer oppmerksomhet rundt emnet. Og bekrefte for andre at de ikke er alene!
Faste kriterier fins det ikke, utbrenthet føles forskjellig fra person til person, og fra dag til dag. I dag er jeg f.eks. helt skjelven i beina til tross for at jeg ikke har gjort noe spesielt, mens jeg en annen dag kan orke å trene.
Grensa mellom sliten og utbrent er etter min mening vanskelig å sette. Men det jeg mente var at det er vanskelig for noen som er utbrent - som kanskje har vært det et års tid og fortsatt blir sliten av å handle mat - å høre noen si at de føler seg så utbrente om dagen, når man vet at den personen f.eks. har 100% stilling, sykler til jobben hver dag og orker å trene etterpå. Det er klart at folk har forskjellig oppfatning av hva utbrenthet er, og sånn må det være. Men det er veldig vanskelig å være i en sånn sårbar situasjon som det er å være utbrent, og ikke møte forståelse. Fordi en eller annen person "også var utbrent en gang og da hjalp det å trene hver dag". Det er ikke sikkert det funker for alle, og det må man få aksept for.
Takk for oppklaringa når det gjelder nettsida! Grunnen til at jeg reagerte er fordi mange blander utbrenthet og ME/chronic fatigue syndrome. Jeg har ei venninne med ME, og de to tilstandene er definitivt forskjellige.
Hei igjen!
SvarSlettJeg ser at jeg kanskje fremsto som veldig negativ, det var ikke meningen. Jeg beklager det. Jeg syntes bare dere reiste noen interessante problemstillinger som jeg ville diskutere. Jeg skjønner godt hva dere mener, og det er nok noe av grunnen til at jeg selv også lar være å si hvorfor jeg er sykmeldt foreløpig hvis jeg ikke vil ha en diskusjon rundt hva som ville være bra for meg. Jeg har jo så dårlig samvittighet overfor arbeidsgiver også at jeg egentlig ikke trenger hjelp til å trigge den ytterligere. Jeg VET at det er bra for meg å hvile, og allikevel er jeg så sårbar overfor andres forventninger. Samtidig har jeg som sagt en usikkerhet knyttet til hvorvidt jeg er utbrent eller bare veldig sliten, og det gjør kanskje at jeg på et vis er enda mer sårbar også. Hvis jeg bare er veldig sliten, burde jeg jo i hvert fall kunne jobbe snart jeg som har hvilt så "lenge" nå - det er signalene jeg føler at jeg får fra deler av omgivelsene.
Nettopp det at man ikke orker de vanligste aktiviteter tror jeg er det vanskeligste for andre å forstå, spesielt de som opplever at de får mer energi av å trene osv. Jeg tror kanskje at det ikke alltid er negativt ment heller, de tror oppriktig at hvis man bare trener mer får man automatisk mer energi.
Begrepet "utbrenthet" synes jeg er fullstendig ødelagt og sender enten signaler om enten
- at man er "trygdesnylter" fordi man er jo bare litt sliten og bør komme seg fort eller
- at man er ferdig og aldri kommer tilbake i arbeidslivet
Som dere sier er det en dårlig forståelse for hva som egentlig ligger i begrepet, og derfor burde kanskje diagnosen endres. De har f.eks. begynt å kalle fibromyalgi for bløtdelsrevmatisme fordi det er en form for revmatisme og for å ta avstand fra hypokonderstempelet fibromyalgien fikk. Kanskje ville det hjelpe å lage en "ny" diagnose for utbrenthet også.