Det skal ingenting til...

Å være utbrent er litt som å ha M.E., bare motsatt. Det fant jeg ut i samarbeid med en venninne som har årelang erfaring i å ha M.E. Hennes sykdom er fysisk, mens min og Christianes er psykisk. Alyssa kan ha kjempelyst til å gjøre noe. Hun brenner for å gå på konserter, kanskje vaske leiligheten eller i det minste ta en joggetur. Har kjempelyst, og rent teoretisk masse energi til å gjøre alt dette. Inni hodet. Mens kroppen sier "hahaha, trodde du seriøst du skulle få lov til å gå ut av blokka i dag, du 'a? Eller i det hele tatt stå opp? Stå oppreist mens du lager mat?? Mohaaahaaa, nei, her skal du få lov å være sengeliggende hele dagen, gitt!". Samme hvor gjerne hun vil noe, kan altså kroppen overstyre alt, og takke for seg, nekte å lystre og gi henne artige bieffekter som feber, hodepine og lignende.

Christiane og jeg, derimot, som er utbrent, har det motsatt. Vår sykdom er psykisk. Nå betyr ikke det at man ikke merker M.E. psykisk. Man kan selvsagt bli deppa og nedbrutt av at kroppen ikke vil ting. På samme måte kan det verke i kroppen og være slitsomt å gjøre fysiske ting når man er utbrent. Men om man tvinger seg til å gå en tur, handle litt, møte venner eller trene, kan det være moro der og da. "Yes, jeg klarer dette, det var jo faktisk koselig/moro/spennende/interessant", tenker vi. Så kommer vi hjem, eller setter oss ned et sted, eller tar oss tid til å puste dypt ned i lungene...

Og med ett kjennes det å skulle reise seg opp som den største utfordringen som finnes. Man blir svimmel av turen fra stua til kjøkkenet. Å gå i matbutikken, sitte rolig hjemme hos en venninne og skravle og andre veldig lite aktive ting, blir dermed som å bestige et kjempefjell eller løpe tjue runder rundt nærmeste vann - skal man dømme etter hvor slitne vi blir.

Vi er lei av å ikke orke ting. Lei av å våkne hver dag og kjenne etter om vi orker å bevege oss ut før klokka tolv. Lei av å ikke vite når vi blir bra. Vi drømmer om å kunne stå opp, smile av glede over en ny dag og alt den skal bringe, og å komme hjem fra en lang arbeidsdag uten å måtte hvile i tre dager etterpå. Å sove 12-14 timer og kjenne oss UTHVILT!! Det drømmer vi om..

- Mari