Lesbisk lykke??

Nå skal jo denne bloggen egentlig handle om utbrenthet, men akkurat dette må bare kommenteres.
Så en koselig artikkel om noen som har funnet lykken gjennom et tv-program de har vært med på. Det er jo veldig fint for dem, men hvorfor skrive Lesbisk lykke i overskriften?
De ville da aldri finne på å skrive "heterolykke"? "Heteroparet" eller "det heterofile paret fant kjærligheten da de møtttes under tv-showet Korslaget"...? Det at de er lesbiske kommer jo godt fram av teksten, navnene og bildet? Hva er lissom lesbisk lykke? Jeg skjønner jo at det er litt annerledes enn heterofile forhold... men det eneste som er annerledes er jo at det er to personer av samme kjønn. Selve lykken, selve kjærligheten og selve forholdet er da ikke noe annerledes?!

Personlig synes jeg det er veldig fint at skeive viser kjærligheten offentlig. Det er nemlig ikke så enkelt bestandig. Biler tuter når vi leier langs gata, folk stirrer, stiller svært personlige spørsmål og sier ting som "du kan da ikke være SÅNN, du er jo ikke stygg. Ikke ser du ut som en mann heller!" Da jeg og Christiane en gang for noen måneder siden kyssa utenfor blokka for å si hadet (dette var før vi bodde sammen, og det var ikke snakk om noen som helst form for råklining her), gikk en mann fra naboblokka og bort til  bilen sin. Han holdt på å gå rett inn i den, fordi han stirra på oss. Så satte han seg inn i bilen, fremdeles stirrende. På dette tidspunktet hadde vi slutta å kysse for lengst, vi bare sto inntil hverandre. Han rygga ut, uten så se seg for, og kjørte forbi oss med hodet omtrent hengende ut av vinduet. Så forsvant han ut på veien, fremdeles uten noengang å ha sett ut av frontruta, og uten å prøve å være diskret. Til slutt endte vi med å vinke til ham, fordi det så så håpløst ut. Og han vinka tilbake også, gitt!

Så ja, det er ikke alltid like lett å vise kjærligheten, fordi man får så rare tilbakemeldinger. Men lesbisk lykke? Trodde da det hørte Se og Hør-terminologien til!

- Mari